Bort med bæsjen!

Bort med bæsjen!

Det er vår. Endelig er det vår! Blendet av den etterlengtede vårsola vandrer du blant nyspira hvitveis og hestehov, på vei til årets første utepils. Grepet av iver kutter du stien og tar snarveien over gresset – et valg du om svært kort tid vil angre bittert på! For der, godt gjemt under din høyre sko, hviler en deilig, varm og myk hundebæsj. Dette blir utvilsomt en utepils du sent vil glemme…

 

logo

 

Som andre del i oppgaven et problem vi skulle ønske var løst, har vi utarbeidet en holdningskampanje for problemet hundebæsj i Oslos gater, parker og turstier. Kampanjen er utviklet etter min medstudent Stine Maries blogginnlegg. Sammen med min medstudenter Olivia, Mina, Emilie og Stine har vi utviklet en holdningkampanje kalt Bort Med Bæsjen som skal gjøre plukking av hundebæsj gøy, uhøytidelig og morsomt.

I Norge i dag bor det i overkant av 500 000 hunder. Hver hund bæsjer 1-3 ganger i løpet av et døgn. Dette utgjør omlag 500 000-1 500 000 hundebæsjer. Dersom 20% av disse ikke plukkes opp vil det ligge 100 000-300 000 bæsjer klare for allmuen å tråkke på.   

I følge Huseiernes Landsforbund er det i utgangspunktet ikke lov til å kaste hundeposen i naboenes private søppelkasser, og avstanden mellom de offentlige søppelkassene er stor – både i by og i skog. Følgene av dette blir uplukkede bæsjer og bæsjeposer i by- og naturbildet. Det er verdt å merke seg at nedbrytningstiden til en vanlig plastpose er 10 – 20 år, avhengig av vær, vind og klimaforhold. En biopose brytes ned i løpet av 40-50 dager.

 

Visjon og mål

Bort Med Bæsjen skal tilby spennende og interaktive løsninger for å bidra til et renere miljø og bedre personlig helse, samt oppfordre brukerne til økt aktivitet utendørs. Et viktig mål er å gjøre Oslo bevisst at et godt miljø er et felles ansvar. Gjennom vinteren har mange hundeeiere lurt unna de brune godene under snøen langs veien og på turstier. Nå som det er vår, dukker hundebæsjen opp igjen blant hvitveis og hestehov. Bæsjeårstiden er her, og Bort Med Bæsjen skal få fjernet all hundebæsj fra Oslos gater, parker og turområder.

Dette prosjektet skal først og fremst sette problemet med hundeavføring i parker og by i søkelyset, samt inspirere hundeeiere til benytte seg av bioposer. I tillegg ønsker vi å få kommunen til å øke antall søppelasser. Vårt ønske er å forbedre turopplevelsen til Osloboeren.

 

Vår løsning

En GPS-basert mobilappliksjon som viser deg hvor nærmeste hundebæsj befinner seg, samt nærmeste søppelkasse. Ved å plukke opp en bæsj, skanne QR-koden på posen og på søppelkassa, vil du motta et poeng. Poengene du samler opp kan du bruke som kuponger i utvalgte butikker. Konseptet skal være humoristisk, familievennlig, uhøytidelig og trivelig. 

 

app_sammen

 

Hvordan fungerer appen?

  1. Ved hjelp av et interaktivt kartsystem kan brukerne både varsle om områder med uplukka hundebæsj, og bli varslet om steder som må ryddes!
  2. Ved utplasserte søppelkasser og digitale boards kan man plukke med seg bæsjeposer med innvendig QR-kode. Hver gang man plukker en bæsj scanner man først QR-koden på posen, og deretter en QR-kode på søppelkassen, før man kaster bæsjeposen i søpla. Slik blir det enklere å forhindre juks, samt holde oversikt over hvilke områder som er renska for bæsj.
  3. For hver gang du scanner og  kaster en bæsjepose, blir du tildelt et poeng i appen. Poengene du samler opp kan brukes til å utløse ulike typer kuponger. Disse kupongene vil være relevante for målgruppen.

 

 

For å sette fokus på applikasjonen og gi informasjon om konseptet, har vi laget en informasjonsfilm om hvordan konseptet fungerer.

 

 

Drømmen om drømmejobben

Drømmen om drømmejobben

Drommejobben_firkantet

For enhver student er målet med studiet å få drømmejobben, men hva er den egentlig? For noen har det vært en godt skiltet sti, for andre har den vært mer uklar. Mange vil nok råde deg til å tenkte over hvem du er og hva du kan, men når vet du at du har funnet deg selv?

Digital markedsføring er et stort tema, med mange forskjellige roller å tre inn i. Bare det å velge en vei å gå kan være vanskelig nok i seg selv. Hvilke faktorer er det som spiller inn når man velger en stilling? Er det verdiene eller styrkene som skal legges i grunnmuren? Skal man velge en jobb der man tjener bra, eller en jobb som man gleder seg til å gå til? For å kunne velge riktig vei må man ha kunnskap om de ulike områdene og kunne finne inspirasjon fra noen av dem som har lykkes i bransjen. I forbindelse med Yggdrasilkonferansen 2016 har vi spørt en knippe bransjefolk om deres drømmejobb.

 

Stian Reinhartsen er CBO i Reinhartsen Consulting og arbeider med å hjelpe bedrifter med digital markedsføring og sosiale medier.

«Min drømmejobb har jeg nå. Jeg reiser rundt, får lov til å jobbe med kommunikasjon og sammen med fantastiske folk. Det finnes ingenting bedre enn det.»

 

Ram Yoga er fagansvarlig for brukeropplevelse i Computas og har mer enn 15 års erfaring med design av brukervennlige nettløsninger og applikasjoner.

«Jeg må nesten si at drømmejobben for meg er å være designer i IT-prosjekter. Gjerne i komplekse prosjekter som er viktige, dvs der systemene skal gjøre noe nyttig for privatpersoner eller samfunnsnyttig. Jeg har vært så heldig å få jobbe med systemer for flere offentlige etater, blant annet Politiet, Skatteetaten, Statnett og Mattilsynet. I alle de tilfellene har jeg jobbet med systemer som er nødvendige for at samfunnet vårt skal fungere – det har vært veldig givende.»

 

Jostein Magnussen har sammen med gode hjelpere bygget opp Netlife Research til å være en drivkraft innen norsk UX, og en virksomhet som internasjonale fagmiljøer ser opp til.

«Jeg føler at jeg har drømmejobben i dag, driver med markedsføring, holder foredrag og jobber med digital strategi hos kunder. Skulle jeg byttet fra Netlife Research, men i samme bransje ville jeg blitt ansvarlig for kundeopplevelse i Elon Musks Hyperloop prosjekt. Hvis jeg skulle bytte bransje ville jeg blitt Ciderprodusent på heltid.»

 

Øyvind Johannessen er utdannet Art director fra Westerdals og har jobbet i NRK siden 2008 etter noen år i reklamebransjen. Han er fagansvarlig for digital design i NRK, og én av to designere i temaet som nå lager ny forside på nrk.no.

«Min drømmejobb er en jobb som lar meg skape noe som har verdi for folk og samfunn, innen et fag som stadig er i endring. Det gjør at man må skjerpe seg, samtidig som erfaring og godt kjennskap til håndverket gjennom mange år gjør det lettere å «navigere» i den raske utviklingen. Det kunne vært som ortopedi-ingeniør eller som produktutvikler av smågodt så lenge de faktorene var til stede. Men den viktigste faktoren ved en drømmejobb er at du jobber med bra folk, både som fagfolk og som folk.»

 

Christine Calvert er Norges eneste tekstdoktor og har jobbet med tekst i over 25 år. I tillegg til å drive sitt eget firma er hun foreleser i digital markedsføring på Westerdals Oslo ACT.

«Ja, jeg vil faktisk si at jeg har drømmejobben. Å være tekstdoktor innebærer å holde kurs, verksteder og foredrag innen det jeg brenner for – skriving og kommunikasjon. Jeg har aldri en kjedelig dag! I tillegg har jeg full frihet til å bestemme hvor mye jeg skal jobbe og hvilke oppdrag jeg takker ja til. Å kombinere dette med å være på Westerdals Oslo ACT to dager i uken med inspirerende studenter og gode kolleger, er midt i blinken. Jeg har aldri hatt det bedre enn nå. Det tror jeg at både kunder og studenter merker.»

 

Med dette i bakhodet gleder vi oss til Yggdrasilkonferansen 2016, og til å snart tre inn i en spennende bransje. Takk for deres inspirerende ord.

 

Innlegget er skrevet i samarbeid med Olivia Dahlen.

Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i det sosiale mediet her?

Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i det sosiale mediet her?

I en verden fylt av miljøkrise, sult og fremmedfrykt, hvorfor er det dette jeg skal bry meg om?

En av oppgavene gitt i faget digital markedsføring på Westerdals Oslo ACT er å skrive et innlegg om et problem jeg skulle ønske var løst. Problemet jeg har valgt å skrive om er kroppspress, og spesielt på sosiale medier. Jeg lover ingen god løsning, men refleksjoner rundt tema, forhåpentligvis uten at det blir en moralpreken.

Hvordan kropp og utseende fremstilles på sosiale medier er et tema som jeg lenge har forundret meg over. Det startet med at jeg la merke til hvordan ulike mennsker fremstiller seg selv for offentligheten. Etterhvert ble det et irritasjonsmoment for meg om hva som fikk oppmerksomhet og ikke. Våren 2015 valgte jeg å dedikere bacheloroppgaven min til dette temaet. I oppgaven forsket jeg på hvordan unge kvinner i alderen 17-25 år ble påvirket av kroppspress på sosiale medier, og spesielt Instagram. Oppgaven resulterte i en digital fotoutstilling på Instagram som fikk navnet «Speilbildene». Utfordring ved å ta opp et tema som dette er å prøve å endre menneskers syn på saken uten at det blir en moralpreken. I tillegg var det en stor sjanse for at utstillingen ville bli sett på som «enda en sak om kropp». For det gjør det vel ikke kroppspresset noe mindre ved å fokusere enda mer på kroppspresset? Jeg tror dette handler mye om hvordan det blir fremstilt. For meg var det viktig at kvinnene jeg portreterte fremstod som ekte og naturlig. Jeg ønsket å møte utfordringen på mediet der utfordringen fremstod som størst, på bildedelingstjenesten Instagram.

Forskningen viste at jo yngre man er, jo mindre påvirket blir man av kroppspresset på Instagram. Jeg tror ikke dette nødvendigvis stemmer da man gjerne ikke har utviklet en egen karakter i like stor grad som når man blir eldre. Det kom frem at de eldste kvinnene ble mest påvirket, men hadde også den største evnen til å skille ut hva som er bra for deg og hva som ikke er det. De hadde en større bevissthet rundt både seg selv og sin egen kropp.

 

speilbildene

Et utvalg fra utstillingen «Speilbildene».

Et år etter bacheloroppgaven er levert undrer jeg meg fortsatt over kroppshysteriet. Det ble heller ikke bedre da jeg i vinter kom over en sak om at enkelte personlige trenere får kritikk for å være overvektige, og dermed ikke kunne veilede andre om kosthold og trening. Når ble det sånn at utseende ditt sa noe om kompetansen? Camilla Lorentzen, som for meg fremstår som et godt forbilde og en rollemodell for mange jenter skrev et innlegg om hvordan hun som blogger og personlig trener opplever negative kommentarer. Hun skriver blant annet at det å være personlig trener ikke bare handler om å få folk i form, men til å bli glad i sin egen kropp. Dette mener jeg er grunnsteinen i problematikken rundt kroppshysteriet, da alle er skrudd sammen forskjellig. Helene Drage kastet seg også på debatten om utseende og kompetanse. Hun skriver blant annet at hennes jobb handler om så mye mer enn trening. Det handler om emptai, medmenneskelighet og mestringsfølelse. Og at om du har en trent kropp, får du ikke automatisk den kompetansen.

naken10-Lt4fUQkrIi

Første steg i operasjon bedre selvbilde må være å slutte å bekjempe ild med bensin. Eller kroppshysteri med kropp, om du vil. (Hanne Sigbjørnsen, Aftenposten 2014

Så kjære medmennesker der ute. Det handler ikke om hvordan du ser ut, men hvem du er. Utseende sier ingenting om kunnskap eller i hvilken grad du er vellykket eller ikke. Utseende handler om kropp, og kropp er vakkert!

Drømmejobben

Drømmejobben

Hva skal du bli når du blir stor? Nei, si det.

Etter oppgave fra min foreleser Karl Philip Lund har jeg forsøkt å se inn i fremtiden og reflektert rundt hva som er min drømmejobb. Innlegget har jeg fremstilt i en infografikk der jeg har tatt et steg tilbake og sett på hvem jeg er, hva jeg liker og hva jeg må gjøre for å forhåpentligvis nå målet om drømmejobben. Akkurat hva det er, nei, det er ikke så lett å si. Selv om jeg er en plan- og listeentusiast, tror jeg ikke alt i livet kan planlegges. I denne fasen blir veien til mens jeg går, forhåpentligvis den riktige veien.

drommejobb-1

Driv, sult og viljen til å lykkes

Driv, sult og viljen til å lykkes

Bilde med tekst. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.

Hva utgjør en god student? En attraktiv arbeidstaker? En god ressurs for klassen?

Forelesere og lærere snakker stadig om hva som skal til for å oppnå det man ønsker. Hva du skal gjøre, og ikke minst hvordan du skal gjøre det. Sult, driv og kunsten av å motivere seg selv er tre ting som ofte kommer opp, men hva betyr det egentlig å være sulten? For noen er dette en naturlig medfødt egenskap som bare ligger i en. Disse menneskene har en egen evne til å meste ting. De har en driv og en vilje til å jobbe som kan være utrolig motiverende for andre. For de som ikke har dette naturlige drivet i livet, tror jeg det er mulig å lære det, men du må bestemme deg. Bestem deg for om du vil være den som driver gruppearbeidet fremover eller være den som holder det igjen. Ikke vent til noen ber deg om å gjøre en oppgave, ta den. Etter fire år på høgskole og ulike praksisperioder har jeg lært tre ting;

Vis at du har en stemme. Dette kan av og til være skummelt. Man er redd for å ta for mye plass eller få kritikk på det man sier, men dette er stort sett feil. Arbeidsgivere og forelesere setter pris på at du deltar i diskusjonen og kommer med dine synspunkter og ideer. Det er den gode diskusjonen som bringer frem de beste løsningene.

Ta initiativ og vær selvstendig. Ingen liker å mase på andre. Det å kunne ta mulighetene og oppgavene når de kommer, uten at noen må be deg om å gjøre det er utrolig viktig. Det å være selvgående handler mye om sult, driv og viljen til å lykkes. Alt ligger i hodet, du må ville det selv, for alt du vil, får du til!

Ha en positiv holdning. Alle arbeidsoppgaver er ikke alltid like morsomme og alle forelesninger er ikke like relevante for akkurat ditt interessefelt, men det er gjerne her du lærer mest. Det å kunne ha en positiv holdning uansett om ting er litt kjipt vil både motivere de rundt deg og du vil være med på å skape et godt arbeidsmiljø. Ikke bare tenk meg, meg, meg, men på hvordan dette foredraget kan vinkles mot dine interessefelt. Om ikke annet kan du tenke at dette vil jeg ikke drive med mer, og da har du jo lært noe da og.

Ikke minst må du jobbe hardt. Gode resultater kommer ikke gratis!

Slutt og mas, jeg fikser det!

Slutt og mas, jeg fikser det!

Jeg er så lei. Så lei av alt maset. Så lei av alt snakket om dette maset, for nei, det blir ikke mindre mas av at man snakker om mas. Som en fullstidsstudent med to deltidsjobber og en egen bedrift har hver dag blitt til en kamp om å rekke tidsfrister. Rekke forelesninger, innleveringer, være presis til den første jobben, mens jeg i hodet planlegger den andre jobben. I tilegg til dette, er det forventet av meg at jeg skal være sosial, jeg skal trene og jeg skal få frisk luft. Lista med gjøremål er ikke lenger en liste, det er blitt en evig sirkel. En sirkel jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bryte opp. Når att på til hver eneste forelesnig starter med en oppramsing av hvem som har gjort hvilke oppgaver, vokser den dårlige samvittigheten for alt jeg burde gjort. Jeg burde gjort så mye, men tida strekker ikke til.

Slutt å klag nå da, tenker du kanskje. Ja, det kan jeg gjøre, for jeg har jo valgt det selv. Jeg har selv tatt på meg to jobber og en egen bedrift, i tillegg til å takke ja til en studieplass som heltidsstudent. Frustrasjonen kommer av alle forventingene. Forventingene til at jeg skal blogge tre-fire ganger i uka, selv om jeg ikke har hatt tid til å tenke over om jeg mener noe som helst. Jeg skal være oppdatert på alt som skjer i bransjen, forberedt meg på hvem som er gjesteforeleser og hvis ikke du har 1000-kronersspørsmålet klart for å stille personen, ja, da kan du egentlig gå hjem. Presset om at jeg før semesteret er over skal ha funnet ut av hva min drømmejobb er og helst blitt ansatt der i går er overveldende.

Så hvordan skal man takle dette? Jeg har ikke funnet et fasitsvar, men en ting er sikkert; man må bite tenna sammen og henge på. Prøve å la maset gli forbi og fokusere på en oppgave av gangen. Det å være tilstede der man er, er ikke så lett når man lever som jeg gjør. Det er stadig dårlig samvittighet, og man skal prestere på mange ulike områder til enhver tid. Jeg tar meg selv i å stadig irritere meg over alt som ikke ble gjort, i stedet for å fokusere på det jeg fikk gjort. Nei, så fikk jeg ikke skrevet to blogginnlegg denne uka, lest all pensum på leselista eller vaska leiligheten, men jeg ble ferdig med innleveringen og jeg fikk tid til å være sammen med bestevenninna mi. Da får det være bra nok! Hver uke kan ikke være den beste, men da må jeg bare stå på, så kanskje den neste blir bedre. Det viktigste for å få en hektisk hverdag til å gå opp er balansen mellom skole, jobb og sosial input.

Ikke ha dårlig samvittighet for det du ikke har gjort, men vært glad for det du har gjort.

Så til dere som tenker at studenter er slappe vesener som er fire timer på skolen og ti timer på Netflix; vi jobber faktisk ræva av oss for å lykkes i framtida. Så slutt og mas, vi fikser det!

De gode forskjellene

De gode forskjellene

Vi er alle forskjellige, på både godt og vondt. Forskjeller kan lede til både krig og kjærlighet. Jeg skrev tidligere innlegget Kunsten å lytte som i korte trekk tok for seg noen av de mest grunnleggende forskjellene. Det finnes i hovedsak tre typer forskjeller;

Meningsforskjellighet består av ulik informasjon og ulike meninger. Denne typen ulikhet skaper gjerne mer engasjement og kreativitet, enn om man skulle jobbet med noen med samme informasjon som deg. Ny kunnskap, kreativitet og energi vil gi nye muligheter og ideer.

Sosial forskjellighet består av alder, kjønn, kultur og relasjonskonflikter.

Verdiforskjellighet består i hovedsak av ulike verdier. Dette er vanskelig å gjøre noe med da veridene våre sier så mye om hvem vi er og hvordan vi fremstår. Mange vil føle at vi mister seg selv om de må endre på grunnverdiene sine.

Personlig blir jeg inspirert av å jobbe med mennesker som er ulike fra meg, så lenge vi har de samme grunnverdiene. Det er gjerne disse personene som drar meg fremover og inspirerer meg til å oppnå noe mer enn det jeg gjorde i går. Det er disse personene som kan utfordre meg og se ting fra en annen side enn jeg selv gjør. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg lært meg viktigheten av det å tørre å spørre om hjelp og råd fra andre. Da vil du ikke bare få gode tilbakemeldinger, men få en bedre forståelse av hvordan andre oppfatter det du gjør. Dette gjør at du igjen kan tydeligjøre din kommunikasjon, enten det er gjennom deg selv eller noe du har skapt.

Av natur er alle mennesker like, men i handling er de svært forskjellige.
– Konfucius

 

For å kunne skape gode relasjoner med mennesker som er ulike deg er det viktig at du kjenner deg selv. Hvem er jeg? Hva er viktig for meg? Hvordan jobber jeg best? Når trives jeg mest? Blir du bevist på disse tingene blir det ikke bare enklere å finne gode samarbeidspartere, men også tilpasse seg ulike situasjoner og gjøre de best mulig. Mamma har alltid fortalt meg at alt i livet skal ikke være gøy, så det gjelder å gjøre det beste ut av den situasjonen man er i og de resurssene man har.

Som mediestudent har jeg hatt gleden av å jobbe med mange likesinnede, men allikevel ulike mennesker. Journalister, fotografer, webdesignere, tv-produsenter og radioverter. Vi er alle i samme bransje, men har likevel ulike syn og tilnærminger til et prosjekt. Dette har ikke bare gjort resultatet bedre, men prosessen mer lærerrik.

Forskjeller kan gjøre det som er bra bedre. Det kan være de menneskene som dytter deg litt ut av komfortsonen eller gir deg ideen du ikke hadde tenkt på, så hvem dytter deg videre?

Kunsten å lytte

Kunsten å lytte

lytte

Å lytte til andre er ikke alltid like lett som man tror. Selv ser jeg på meg selv som en ganske god lytter, jeg gjorde hvertfall det helt frem til forrige uke. Klassen hadde en veldig interessant forelesning med Trond Backer, tidligere markedssjef i dyreparken i Kristiansand. Han gav oss tips og råd til hvordan vi omgås med andre, og viktigheten av å trives på arbeidsplassen. Å lytte til andre handler ikke bare om å lytte, men også få den andre til å føle seg sett.

Hvis du forteller meg noe, så glemmer jeg det

Hvis du viser meg noe, så husker jeg det

Hvis du involverer meg, så lærer jeg det

Backer poengterte viktigheten av å være 100% tilstede der du er for å kunne være en god lytter. Ingenting er så irriterende som når du skal fortelle noe og den andre ikke følger med. Vi fikk noen gode tips til hvordan bli en bedre lytter. Noen av de er åpenbare, noen tenker nok ikke de fleste over.

  • Fjern alt som distraherer og vær tilstede
  • La personen snakker ferdig og ikke anta noe
  • Ikke anta noe
  • Legg merke til underteksen
  • Still gode spørsmål som engasjerer

I tillegg ble vi gjort oppmerksomme på hva som kan blokkere for effektiv kommunikasjon. For meg var dette det mest oppsiktsvekkende, og noe jeg har blitt mer bevisst på i etterkant. Punktet de fleste kan kjenne seg igjen i er nok «sånn har jeg det også-historier». Dette er helt naturlig, da hjernen vår alltid vil koble ting vi hører med noe vi selv har opplevd. Slike vendinger er kommunikasjonen er negativt i den form at du ikke lytter, men drar samtalen over på deg selv, enten du mener det eller ikke.

  • Oppmuntre
  • Benekte og bagitalisere
  • Sånn har jeg det også-historier
  • Gi gode råd – av og til vil noen kun ha forståelse og ikke evig opptimisme
  • Ta over
  • Leke detektiv
  • Moralisere
  • Argumentere

Ulikhet og forskjeller kan være et hinder for god kommunikasjon, men noen ganger kan ulik kunnskap og ulike meninger skape engasjement, kreativitet og energi. Om derimot verdiforskjellen blir for stor vil kommunikasjon ikke flyte godt.

Alt du sier henger sammen med det du gjør.

Hvordan omgås med andre er noe av det som fascinerer meg mest med kommunikasjon. Hva er det som gjør at vi omgås bedre med noen? Tiltrekkes vi av likheter eller ulikheter? Personlig tror jeg både likheter og ulikheter er positivt i kommunikasjon, så lenge det er i balanse. En person som er helt lik deg selv vil ikke kunne utfylle deg og dermed fremstå som kjedelig. En person som er helt ulik deg vil ikke forstå hvordan du tenker eller reagerer og vil dermed ikke gå overens med deg. Som med det meste annet handler det om å finne den gylne middelvei, og ikke minst kjenne sine egne sterke og svake sider.

Hvordan fange øyeblikk i hverdagen

Hvordan fange øyeblikk i hverdagen

Processed with VSCOcam with t1 preset

For meg handler ikke fotografi om å ta et bilde, men om å fange et øyeblikk. I dette innlegget skal jeg prøve å komme med noen tips til hvordan du best mulig kan fange øyeblikk i hverdagen. Det krever ingen annet utstyr enn en smarttelefon. Det handler ikke om hvilket utstyr du har, men å ha et godt øye for fine motiver. Jeg vil ta opp noen tips før hva man burde tenke på både før, under og etter fotograferingen.

Før fotograferingen

  • Tenk på omgivelsene. Husk å alltid tenke på hvordan forgrunn, mellomgrunn og bakgrunnen ser ut. En ryddig bakgrunn gir ofte et bedre resultat.
  • Tenk på lyset. Skal du ta et portrett er sjeldent full sol midt i ansiktet eller harde skygger særlig flatterende. Prøv å finn et område med lette skygger, gjerne mellom to bygninger. Da vil du få den samme lysintensiteten i bildet, men unngå de harde skyggende i ansiktet. En dag med overskyet vær er min favoritt for å fotografere portretter, da lyset er mykt og behagelig. Soloppgang og solnedgang er også fine tidspunkter for fotografering, både portrett og natur.

Under fotograferingen

  • Ta mange bilder. Ikke vær redd for å ta for mange bilder og prøv gjerne flere ulike vinkler.
  • Flytt på rumpa. De fleste kameraer på smarttelefoner kan zoome, men dette svekker kvaliteten betraktelig. Flytt heller på deg for å få det utsnittet du ønsker.
  • Prøv å se for deg det ferdige resultatet. De fleste redigeringsprogrammer eller apper gir muligheten til å klippe til bildet i etterkant. Dette er en god funksjon, men prøv å få utsnittet slik du ønsker det når du fotograferer. Å klippe bildet litt gjør lite, men å zoome inn bildet i etterkant er ikke en god idé og bildekvaliteten blir fort dårlig.
  • Hold fokus. På de fleste smarttelefoner kan du trykke på skjermen for å fokusere der du ønsker. Dette er lurt å gjøre, da et bilde i ufokus ikke kan reddes i etterkant.

Etter fotograferingen

  • Når fotograferingen er ferdig starter prosessen ved å velge ut de beste bildene. Jeg pleier ofte å lage en egen mappe på mobilen som jeg kaller favoritter. Her legger jeg de beste bildene. Du kan også slette de bildene du ikke skal bruke, men personlig liker jeg å samle på alle øyeblikkene.
  • Ikke rediger bildet i stykker. I en verden full av filter og ulike redigeringsverktøy er det lett å ta litt av når det gjelder redigeringen av bildet. Husk at de fineste bildene gjerne er de naturlige. Filter er bra, men man trenger ikke gå helt bananas.
  • Når jeg fotograferer med mobilen redigerer jeg stort sett bildene på den også. Noen av mine favoritter for redigering av bilder er Instagram, VSCO, Whitagram eller Snapseed.
  • Husk å lagre i full kvalitet. Mange av disse appene gir deg ulike valgmuligheter når du skal lagre bildet. Jeg velger alltid full kvalitet slik at ikke bildet blir pixlete.

Lykke til med fotograferingen, og husk å lade batteriet!

 

Her er noen av bildene jeg har fotografert og redigert med mobiltelefon.

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCOcam with x1 preset            Processed with VSCOcam with t1 preset           Processed with VSCOcam with t1 preset