Slutt og mas, jeg fikser det!

Slutt og mas, jeg fikser det!

Jeg er så lei. Så lei av alt maset. Så lei av alt snakket om dette maset, for nei, det blir ikke mindre mas av at man snakker om mas. Som en fullstidsstudent med to deltidsjobber og en egen bedrift har hver dag blitt til en kamp om å rekke tidsfrister. Rekke forelesninger, innleveringer, være presis til den første jobben, mens jeg i hodet planlegger den andre jobben. I tilegg til dette, er det forventet av meg at jeg skal være sosial, jeg skal trene og jeg skal få frisk luft. Lista med gjøremål er ikke lenger en liste, det er blitt en evig sirkel. En sirkel jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bryte opp. Når att på til hver eneste forelesnig starter med en oppramsing av hvem som har gjort hvilke oppgaver, vokser den dårlige samvittigheten for alt jeg burde gjort. Jeg burde gjort så mye, men tida strekker ikke til.

Slutt å klag nå da, tenker du kanskje. Ja, det kan jeg gjøre, for jeg har jo valgt det selv. Jeg har selv tatt på meg to jobber og en egen bedrift, i tillegg til å takke ja til en studieplass som heltidsstudent. Frustrasjonen kommer av alle forventingene. Forventingene til at jeg skal blogge tre-fire ganger i uka, selv om jeg ikke har hatt tid til å tenke over om jeg mener noe som helst. Jeg skal være oppdatert på alt som skjer i bransjen, forberedt meg på hvem som er gjesteforeleser og hvis ikke du har 1000-kronersspørsmålet klart for å stille personen, ja, da kan du egentlig gå hjem. Presset om at jeg før semesteret er over skal ha funnet ut av hva min drømmejobb er og helst blitt ansatt der i går er overveldende.

Så hvordan skal man takle dette? Jeg har ikke funnet et fasitsvar, men en ting er sikkert; man må bite tenna sammen og henge på. Prøve å la maset gli forbi og fokusere på en oppgave av gangen. Det å være tilstede der man er, er ikke så lett når man lever som jeg gjør. Det er stadig dårlig samvittighet, og man skal prestere på mange ulike områder til enhver tid. Jeg tar meg selv i å stadig irritere meg over alt som ikke ble gjort, i stedet for å fokusere på det jeg fikk gjort. Nei, så fikk jeg ikke skrevet to blogginnlegg denne uka, lest all pensum på leselista eller vaska leiligheten, men jeg ble ferdig med innleveringen og jeg fikk tid til å være sammen med bestevenninna mi. Da får det være bra nok! Hver uke kan ikke være den beste, men da må jeg bare stå på, så kanskje den neste blir bedre. Det viktigste for å få en hektisk hverdag til å gå opp er balansen mellom skole, jobb og sosial input.

Ikke ha dårlig samvittighet for det du ikke har gjort, men vært glad for det du har gjort.

Så til dere som tenker at studenter er slappe vesener som er fire timer på skolen og ti timer på Netflix; vi jobber faktisk ræva av oss for å lykkes i framtida. Så slutt og mas, vi fikser det!

8 thoughts on “Slutt og mas, jeg fikser det!

  1. Helt supert innlegg, Gina! Veldig enig i alt du skriver og jeg liker tanken din om at vi må begynne å fokusere mer på hva vi har fått til den dagen, ikke hva vi ikke fikk til! Det går litt tilbake til timen med Frank Wedde om å tenke positivt også 🙂

  2. Supert innlegg Gina! Min løsning på det hele er å bare ha en Zen-holdning til det – Det bare er. (Jeg må bare være forsiktig, så det ikke blir altfor Zen 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *